De tre på Skallum

Som seksåringer flest var jeg nysgjerrig på hva som skjedde omkring meg. Da vi så soldater i svarte uniformer (Polititroppene fra Sverige, tror jeg) ta oppstilling på veien utafor Skallum gård og langt oppover mot Husmorskolen krøp vi fram mellom dem og ville se hva som var på ferde. Vi ble jagd vekk, men dukka straks opp igjen på et nytt sted.

Da hørte vi noen rope “de har heist hvitt flagg”.

Seinere viste det seg at Rogstad hadde skutt seg, Lie hadde dødd av hjerteinfarkt og Riisnæs, ja Riisnæs han ble gal mann til rett tid som Nils Johan Ringdal skrev bok om.

Skallum829 — Asker og Bærum budstikke våren -45

Vist 1010 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Så det går an å bli gal man til rett tid også, Tilfeldigheter styrer historiens gang, ikke skjebnen.

Interessant innspill Roar
- vedr. politisoldatene har de også fått en egen bok; Den glemte arme
Den harde kjernen, Lie, Rogstad og Riisnæs, ga seg ikke – de visst vel også hva som ventet
- og utgangen var gitt, de ville ikke komme fra det med livet i behold.

Heldigvis fulgte de fleste andre oppfordringen om å reise hjem, og beholde ro og verdighet.
Quisling hadde bedt om at man unngikk konfrontasjon, og da han bestemte seg for å møte for politiet
(morgenen 9. mai – 0700 – med de nærmeste medarbeiderne), sendte han,
om kvelden 8. mai, hjem de 200 – 300 soldatene (bla. Skijegere fra Holmestrand)
som passet på ham på Gimle (i dag villa Grande).
Uten denne handlingen, kunne unødig blod ha blitt spilt
- etter den tyske kapitulasjonen var det over.
Og flere var på vei – soldater fra Elverum – også fra tidl. Skijegerbataljonen (Polizei batallion 506)
- skulle på “vakt og sikringsoppdrag” i Oslo, men ble stoppet, og dimitert.

“Vår ære står oppreist, selv når fanene senker seg”
Dette er min siste hilsen til dere mine kamerater og min siste befaling til armégruppen.
Deres øverstbefalende
Blumentritt (sign.)
Infanterigeneral (tysk)

Sitat hentet fra De kom om natten – Fallskjermslipp til Milorg D 14.2 i 1942 – 1945

Annonse

Nye bilder